*slagô
Runic: ᛊᛚᚨᚷᛟ Pronunciation: /ˈslɑ.ɣɔːː/noun · masculine · an-stem
Meanings
striker, slayer; he who strikes or slays
Etymology
Zero-grade agentive n-stem derived from *slahaną.
Declension
| Case | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Nom. | slagô | slaganiz |
| Acc. | slaganų | slaganunz |
| Gen. | slaginiz | slaganǫ̂ |
| Dat. | slagini | slagammaz |
| Inst. | slaginē | slagammiz |
| Voc. | slagô | slaganiz |
Descendants
- slaga (Old English)
- manslago (Old High German)
-
*slagi (Old Norse)
- slagi, harpslagi, hörpuslagi (Icelandic)
-
harpslagi (Old Norse)
- slagi, harpslagi, hörpuslagi (Icelandic)
-
hǫrpuslagi (Old Norse)
- slagi, harpslagi, hörpuslagi (Icelandic)